Årene etter krigen var preget av bolignød og trangboddhet i Oslo, foruten 45 000 registrerte bostedsløse. Behovet for flere boliger i hovedstaden var kritisk da byutviklingen nådde fram til Veitvet mot slutten av 1940-tallet. Boligbyggingen gikk derimot ikke så raskt som Gerhardsen-regjeringen hadde lovet, og boligene var dessuten dyrere enn hva folk flest hadde økonomi til. En av de fremste kritikerne av regjeringens boligpolitikk var ingeniør Olav Selvaag (1912-2002), som hevdet at offentlige pålegg og krav var unødvendige og kun bidro til å fordyre boligen.
Det enorme behovet for alle typer bygg og anlegg sammen med mangelen på materialer og arbeidskraft gjorde det maktpåliggende å effektivisere byggevirksomheten. Selvaag tok i bruk uortodokse metoder for å illustrere sine ideer om en kostnadseffektiv boligbygging da han i august 1948 sendte et åpent brev til Stortinget og til 12 av landets største aviser. I brevet påstod han at det kunne bygges tre ganger så mange boliger med den samme innsats av materialer og arbeidskraft dersom byggemåten ble lagt om. Brevet førte til at Selvaag ble utfordret til å bevise sine påstander og vise at det var mulig å senke byggeprisene radikalt ved å masseprodusere hus i serie. Selvaag tok i mot utfordringen, på betingelse av at firmaet fikk eget tomteareal i Oslo.
Kirkedepartementet og bygsleren – Linderudsameiet – stilte en del av det gamle kirkegodset Veitvet til disposisjon, som den gang var et uregulert, treløst jordbruksområde, uten noen form for tekniske anlegg. Se flyfoto av Veitvet i 1947 integrert i kartsymboler som angir området i forhold til dagens kollektivtilbud.
Reguleringsplanen ble først godkjent høsten 1951 og byggingen kom igang våren 1952. I løpet av fem år ble 1523 boliger bygget på Veitvet, i tillegg til skole, musikkskole, kjøpesenter - og det som blir Selvaags signatur; skulpturer.
|
Prisnemnda på Veitvet 1956 |
Veitvet-senter november 1963 |
Veitvet 1965 |
Da kjøpesenteret stod ferdig i 1959, ble Veitvet omtalt som den første "selvbetjente drabantby". Her var forretninger, bank, postkontor, apotek, bibliotek, kirke, ungdomsklubb, musikkskole og "Veitvetsalen". I tillegg hadde senteret en rik utsmykking, men ikke overbygg slik som i dag. Senteret var på sine glansdager et av nord Europas største kjøpesenter, noe som tiltrakk folks oppmerksomhet langveisfra.
I dag kan vi skryte av å ha Norges største bowlinghall og et vel utrustet familiesenter, samt to dagligvarebutikker med bank i post, apotek, ungdomsklubb, "Stikk Innom kontoret", Chilenske kulturhus, "Stedet vårt" (møteplass for eldre), Villa Veitvet café & pub, med mer. Vi har en ny park med tennisbane, beachvolleybane, lekeplass og felles grillområde, ny barne- og ungdomsskole - Veitvet skole (2015), innendørshall og gode turområder. I tillegg er Veitvet og Sletteløkka del av den store Groruddalssatsingen. Det kan du lese mer om her.
Veitvet viste veien
Slik kom boligbyggingen på Veitvet til å bli starten på Olav Selvaags overbevisning om at gode nabolag spilte en sentral rolle for bokvaliteten:
(...) bydelen Veitvet skulle få noe spesielt, som ingen andre bydeler hadde og som derfor kunne bidra til sunn og verdifull lokalpatriotisme, også blant den stolte masse av barn og ungdom som hørte til på Veitvet.
Kilder:
- Selvaag bolig - 70 år i gode nabolag